Back on track!

Jaah! Hva kan man si? Skolen har startet igjen, og temperaturen har sunket drastisk de siste dagene.

Dette året er ALT annerledes enn det det var i fjor.
For det 1.: Selv om lærerne forsikret oss elever om at klassene ikke skulle bli endret var det mange som ble flyttet rundt. Halve klassen ble byttet ut med nye mennesker, så det startet både folk fra andre klasser og andre skoler i klassen min. Dessuten er det sykt mange som byttet skole også. Den nye klassen er så... Annerledes. Jeg hadde endelig vendt meg til folka i klassen min, og blitt god venn med mange av dem. Nå virker det som om klassen min består av sinnsykt mange forskjellige mennesker. Det var skikkelig rart å se på... Men jeg tror det skal gå bra, for jeg har liksom begynt å prate med noen av de nye og de virker veldig hyggelige.

For det 2.: Som 2.klassing har vi måtte velge valgfag som vi skal fordype oss i. Jeg valgte media og informasjon, internasjonal engelsk, markedsføring og ledelse og s-matte. Da jeg var inne på SkoleArena for å sjekke klassen min fikk jeg sjokk. I alle andre klasser enn media var det 23-27 elever, i media-klassen derimot var det 13. Jeg satt og lurte på hvem de andre 12 elevene var da jeg fant ut at man kunne se klasselisten, og da jeg klikket meg inn oppdaget jeg at jeg faktisk ikke kjente noen unntatt én som gikk i 3. klasse, og som jeg liksom ikke... er sånn veldig god venn med, vi bare hadde jobbet på fjorårets revy sammen. Jeg skal pent innrømme at jeg var veldig skeptisk og veldig nervøs første gangen jeg kom brasende inn i klasserommet (for sent, siden jeg ikke fant fram...) Men jeg tror det skal gå bra, jeg har fått et veldig positivt inntrykk... Dessuten har jeg fått et veldig fint inntrykk av både markedsføring og ledelse og historie, og jeg tror at det kommer til å gå veldig fint med disse tre fagene i hvert fall. Noe jeg er veldig spent på er s-matte, siden jeg kommer rett fra p. Selv om jeg fikk 6 i p, så tror jeg det kommer til å bli vanskeligere. Jeg er veldig nervøs, men jeg håper det kommer til å gå bra... Assa det med fagene og skole generelt har jeg en god følelse på rett og slett fordi dette er fag jeg har valgt selv, som jeg har lyst til å ha, og ikke fag som er påtvunget oss... Ikke alle i hvert fall :)

For det 3.: Hele fjoråret var jeg vandt til å se visse 3.klassinger som dukket opp uansett hvor jeg var, de bare plutselig var der! Disse 3.klassingene gikk ut til sommeren, og går derfor selvfølgelig ikke her. Derfor, i stedet for å se dem overalt er det masse ukjente 1.klassinger som dukker opp. Nå skal jeg ikke leke overlegen 2.klassing, men de er OVER ALT! Flokker seg i kantina, streber etter å bli godtatt, strekker seg til det ytterste for å få seg nye venner. Jeg sier bare CHILL! Men selv om jeg forventer å se 3.klasse rundt hvert hjørne må jeg bare bite i meg at de har sluttet på skolen, og jeg kommer til å se mye, mye mindre av dem fremover :(

Helt til sist: Selv om det virker som om jeg er skikkelig negativ til hele skolen er jeg ikke det. Jeg har en positiv innstilling, og på en eller annen måte VET jeg at dette året kommer til å bli et supert år! :D <3

Gitarfreak! <3

Hm... Gutter som spiller gitar er HEITE!
Tenk deg en gutt som er kjempestygg, ekkel eller et eller annet som gjør at du misliker ham veldig sterkt. Så finner du at han spiller gitar... Da blir denne gutten med en gang 1 % mer attraktiv i hvert fall.

Sånn er det i hvert fall for meg... Det er jo ikke alltid det at gutten er så ekkel at jeg misliker ham mer enn noe annet i verden. Det kan jo være en kjempesøt gutt som spilelr gitar, og da blir det med en gang mye mer koselig! Han får et (eller mange) pluss i boka, og det er jo hyggelig det...?! :D Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn med meg, kanskje fordi jeg innbiller meg at denne personen da er litt dyp, har mange artige tanker eller finurlige meninger. Dessuten er jo egentlig det å spille gitar veldig koselig. <3

En siste gang

Forestill deg at du har et sted du var ofte som barn, et sted du vokste opp, eller et sted hvor du har mange lykkelige minner fra. Forestill deg at du reiste vekk fra dette stedet og har ikke kommet tilbake. Etter lengre tid borte derfra, ville du dratt tilbake da? Ville du reist tilbake til dette stedet, eller ville du bare la lykkelige minner forbli minner?

Hvis du velger å dra tilbake; hva kan vente deg? Kanskje det samme stedet som du husker, kanskje noe helt annet. Tenk deg at du drar tilbake. Det er lenge siden du var der, men du har det så kjært at du ville nok kjenne deg igjen. Så kommer du tilbake og alt er annerledes. Det er bygd ut, eller gjengrodd, helt annerledes. Du vil ikke kunne kjenne igjen noe. Ville du likevel tatt sjansen?

Hvis ingenting har forandret seg vil du igjen ha muligheten til å gjenoppleve de gode minnene. Hvis alt har forandret seg, vil kanskje de gamle, kjære minnene dine bli byttet ut med det nye synet som møter deg. Stedet vil aldri bli det samme igjen. Når du tenker tilbake på gode gamle dager vil de ble forstyrret av de nye bildene. ELLER så kan du få deg nye minner til det nye stedet. Hva ville du gjort?

Ville du dratt tilbake til stedet ditt og tatt sjansen på at du ville greie å få deg nye, omtrent like gode minner, eller ville du latt være å dra tilbake i tilfellet du ikke ville gjort det?

Jeg vet virkelig ikke hva det er jeg ville gjort. Jeg har fremdeles muligheten til å komme tilbake til et sted jeg var hver sommer da jeg vokste opp. Jeg har fremdeles muligheten til å besøke stedet en siste gang for å minnes gamledager før alt er blitt forandret. Likevel har det ikke blitt til at jeg har kunnet dra, men tiden løper snart fra meg. Jeg er nødt til å ta det valget snart.