Saturday, November 28, 2009

Lykke hva?

Du vet du er lykkelig når...
Når... ja? Hva da? Når man har fått alt man ønsker seg? Når man er så rik at man kan bade i penger? Når du virkelig har oppnådd noe du lenge har ønsket?
Hva er egentlig lykke? Og hvordan blir man lykkelig?

Jeg vet at jeg er lykkelig når jeg kan gå rundt en hel dag og glede meg over de simpleste ting og bare være glad med et smil om munnen uten å ha en spesiell grunn <3

Friday, November 27, 2009

Gamle barnetv-minner

Ååh!! Jeg søkte gjennom youtube for å prøve å finne noen sanger jeg kunne legge til på cd'en til lillebroren min, også kommer jeg over så utrolig mange sanger fra barnetv som vekket skikkelig mange minner!! Det var helt hærlig!
Hvem husker vel ikke Flukten fra Dyreskogen, Elefanten Mumfie, Portveien 2B, Jul i Blåfejll, Amalies Jul, og Franklin? Nå har jeg lagt inn noen introfilmer fra youtube med noen gamle klassikere som folk som så på barnetv i 90-årene og tidligere helt sikkert vil huske og smile godt av :D


Flukten fra Dyreskogen


Gullars fra Portveien 2B som rømmer


Gullars tegner tusen millioner sjokoladepuddinger på ferie


Noahs Dyrebare Øy


Jul i Blåfjell


Mummitrollet slutten


Sesam Stasjon intro


Bompibjørnene


Tre sanger fra Pippi Langstrømpe


Flere introer som garantert vil vekke minner <3

Thursday, November 19, 2009

Bra filmer!!


Okei, det er mulig jeg hisser meg for mye opp på grunn av dette, men jeg syns rett og slett det her blir for dumt! I media-klassen min skulle vi sammen bli enige om verdens beste film, som vi skulle se neste time, og da var mulighetene uendelige.
Likevel var det noen jenter i klassen som rett og slett nektet plent å se gamle filmer, og det skjønner jeg. Assa alt for gamle filmer kan faktisk være litt slitsomme å se, men da tenker jeg på gamle filmer med dårlig kvalitet, dårlig lyd og som rett og slett er plaine kjedelig. Men disse jentene NEKTET å se filmer som var eldre enn år 2000, jeg mener HVA FAEN? Det fins da utrolig mange sinnsykt gode filmer som ble laget lenge før jeg ble født, men som jeg digger hardt for det. Og for å være helt ærlig kommer jeg ikke på ekstremt mange filmer som er produsert etter 2000 som er omtrent like bra eller bedre enn mange filmer på 80- og 90-tallet. Det er sant at det er noen bra filmer som kom etter tusenårsskiftet, som Slumdog Millionaire eller Hawaii Oslo, men det er ikke MANGE av dem... Bare tenk dere favorittene fra 80- og 90-tallet. Fight Club, A beautiful mind, The green mile, Titanic, Face/Off, Se7en, Pulp Fiction, Blues Brothers, Blues Brothers, Schindler's List og Braveheart.

Det kom opp et veldig godt forslag til en film fra 1996, men for de jentene var til og med 1996 for gammelt. Jeg mener FIRE ÅR TIL ELLER FRA KAN DA VIRKELIG IKKE HA SÅ STOR BETYDNING?!?!? JEG TROR VIRKELIG IKKE TEKNOLOGIEN OG DEN VISUELLE KVALITETEN KAN HA FORANDRET SEG SÅ UTROLIG MYE PÅ DEN TIDEN????

Jeg vet det her er utrolig lite å klikke over, men i dag gjorde jeg det, fordi jeg rett og slett syns det blir for dumt. Dessuten skal vi analysere filmen, og da gidder jeg ikke analysere en fjortissfilm eller romantisk komedie uten annet innhold enn akkurat det vi kan se med det blotte øyet! Jeg mener en bra film er en film som faktisk er realistisk, som portretterer hvordan verden virkelig er OG SOM KAN FÅ DEG TIL Å TENKE! Ikke misforstå, jeg syns romantiske komedier og Hollywood-produksjoner er kjempekoslig å se på fra tid til annen, men det er ikke det jeg ville analysert!

Da jeg hørte hva slags argumenter de jentene hadde for å se en film og ikke, ble jeg skikkelig sjokkert. Hva slags filmer ville de egentlig se? Filmer med Brad Pitt og Orlando Bloom er fakisk ikke så bra! I hvert fall ikke de med Brad Pitt som ble laget etter 2000. Se7en, Fight Club og Seven years in Tibet var veldig, veldig bra, men kvaliteten på filmene hans har gått NED! Jeg skjønner ikke at mennesker på min alder faktisk kan være så overfladiske! American Pie er billig humor!
VOKS OPP FRA FJORTISSTADIET, DERE ER 17 ÅR FOR CHRIST'S SAKE! Til og med Løvenes Konge og andre klassiske Disney-filmer er bedre enn MYE av søppelet dere liker!

Fight Club


Top Gun


Pulp Fiction


The Lion King


Braveheart


Face/Off

Wednesday, November 11, 2009

N for No-one <3


Selv om jeg vet at det er ingen som leser bloggen min, så er dette innlegget dedikert til deg, Nobody!

Jeg vil bare fortelle deg hvor utrolig takknemlig jeg er overfor deg, selv om jeg så vidt kjenner deg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal kunne si dette på en måte som får alle til å forstå, så la meg fortelle om noe som skjedde en sommer for noen år siden.

Sommeren hadde startet, og jeg var leder på leir. Juniværet ga alle muligheter for en nydelig sommer, for alle unntatt meg. Kjæresten min og jeg hadde nettopp gjort det slutt, og selv om bruddet var hardt var det det eneste riktige vi kunne gjøre. Ting ville bare blitt mye verre om vi hadde fortsatt hadde blitt i forholdet. Bruddet var hardt, men da jeg endelig hadde greid å overbevise meg selv om at dette var det eneste riktige å gjøre, mistet han onkelen sin i en ulykke. Selvfølgelig syns jeg det var veldig trist, og alle mulige følelser vellet opp i meg. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre eller hvordan jeg skulle takle situasjonen. Ikke visste jeg hvordan han ville takle det heller, om han ville stenge seg inne i seg selv eller prøve feie det vekk. Jeg tror det ble det siste, for selv om jeg sa at jeg ville være der for ham hvis han trengte det, så bare smilte han og sa det gikk bra. Selvfølgelig gikk det ikke bra. Slike ting går ikke bare "bra", men jeg bestemte meg for å la ham være og heller være der for ham når han måtte trenge det. Likevel gikk dette utrolig hardt innover meg, og jeg sov ikke de første nettene etterpå. Jeg ble bare liggende å tenke på ham, på alt som hadde skjedd, hvor vi stod nå og det kunne virke som om all verdens ulykkelige følelser vellet opp i meg. Det skjedde flere ganger at jeg bare helt plutselig begynte å gråte. Jeg innbildte meg at jeg gråt for eksen min, for hans situasjon, men etter hvert kunne jeg ikke late som det lenger. Det kunne umulig være på grunn av ham at jeg drev og gråt. Ikke kunne jeg skjønne hva det var, men nå som jeg ser tilbake på det, er det muligens fordi jeg er en person som skjeldent gråter, og når jeg først gråter så kommer ALT sammen på en gang, til og med vonde ting som har skjedd flere måneder tidligere.

Sommerferien hadde startet for alvor, og bare en uke uti skulle jeg være leder på leir. Men hvordan skulle jeg greie å gå foran med et godt eksempel når jeg ikke engang greide å ta meg sammen selv? Men jeg greide å prøve å glemme det til en viss grad når vi drev med aktiviteter, men når kvelden kom på, og jeg var etterlatt til mine egne tanker, kunne tårene igjen starte å falle.
Likevel var det én dag hvor jeg virkelig fikk tilbakefall. Grunnen var at jeg så nyheter om onkelen til eksen min i avisen, og så ble jeg sittende og tenke på ham. Etter møtet med de andre lederne ble jeg stående og prate med den øverste lederen, og jeg spurte om det var muliugheter for å finne noe informasjon om ulykken. Da jeg skulle forklare henne situasjonen ble alt bare trist og gråten kom vellende opp i meg på nytt.

Den kvelden ble jeg kjent med deg. Jeg hadde sett deg før, men jeg hadde ikke pratet med deg, bare fått inntrykk. Jeg dømte deg rett nord og ned, regnet med at du ville være en sånn overlegen type, som mange andre av de eldre lederne var. Derfor hadde jeg ikke tidligere prøvd å få kontakt med deg eller noe lignende. Hvorfor skulle du prate med meg? En av de kuleste, eldre gutta, som atpåtil var utrolig pen av utseende. Jeg på min side var hun lille, rare jenta, som alltid sa et eller annet som fikk meg selv til å virke som en skikkelig freak...
Det var VM i fotball mellom Italia og Russland, selvfølgelig vant Italia. Jeg ble stående og prate med deg og noen andre etter kampen, så fornøyd over at landet jeg hadde heia på hadde slått landet kompisen min hadde heia på.
Da vi skulle gå inn for avslutning for dagen ble du sittende ved siden av meg og holde rundt meg, selv om du ikke kjente meg engang. Det ble vi sittende lenge og ha det kjempekoslig. Du aner ikke hvor utrolig deilig det var å ha en som holdt rundt meg der og da. Du ga meg følelsen av at du ville passe på meg fra alle verdens farer, og at jeg var trygg i det ene øyeblikket. Jeg hadde endelig funnet roen den kvelden.

Dagen etter tok det lang tid før jeg møtte deg, du hadde sovet lenge! HAHA! Jeg møtte deg ikke før middagen (som i dette tilfellet finner sted kl. 3 eller 4), og jeg fant ut at jeg ville sitte ved siden av deg. Jeg tror jeg ville finne ut om roen du hadde gitt meg bare hadde gjeldt kvelden i forveien eller om den fortsatt ville være der når lyset skinte på virkeligheten. Vi ble sittende og prate under middagen, og det var en lett og god tone mellom oss. Du og kompisen din tulla skikkelig mye, jeg tror virkelig ikke jeg hadde sett to gutter i en slik alder holde på som om de var fem igjen. Men selv om dere griste mer med mat en noen andre jeg hadde sett, så må jeg innrømme at dere var utrolig morsomme. Jeg kan ikek huske at jeg har ledd så mye under en middag noen gang som det jeg gjorde nå. Men selv om dere hadde vært kompiser siden dere løp rundt i kortbukser, så hadde dere ikke problemer med å inkludere andre, og jeg var helt med på leken.

Da dere skulle gå fra bordet, regnet jeg med at dere skulle bare gå. Regelen var slik at den som gikk sist fra bordet måtte tørke av, og for å være helt ærlig; det måtte være et helvete for den som var tregest til å spise på vårt bord. Men du overrasker stadig, i stedet for å bare gå, som alle andre ville ha gjort, så bøyde du deg ned og sa at jeg burde forte meg litt, hvis ikke måtte jeg tørke av bordet. Deretter satte du deg ned og ventet de fem sekundene det tok for meg å raske sammen sakene mine og reise meg så fort jeg kunne. Jeg vet det var en veldig egoistisk ting å gjøre, la noen andre måtte rydde for rotet du hadde forårsaket, men på en annen side, jeg ville vel ikke la deg vente?

Du dro den kvelden, uten at jeg fikk sagt ordentlig hade til deg. Jeg syns det var utrolig trist, og jeg savnet deg etter det. Leiren var ikke helt den samme da du var borte, men jeg holdt hodet hevet. Nå vil jeg bare takke deg for den indre roen du ga meg, for at du beviste at du var annerledes enn det jeg hadde trodd, og for at du ga meg en helt herlig start på sommeren, selv om det en stund så ut til det skulle gå andre veien. Jeg vet at det ville vært mye vanskeligere uten deg, og jeg sitter nå igjen med en av de beste minnene jeg har, takket være deg <3

Tuesday, November 3, 2009

Ewan McGregor


Okay! Jeg MÅ legge til et innlegg om skuespiller jeg syns er fantastisk!
Ewan McGregor er kanskje mest kjent fra Star Wars, som jedien Obi-Wan Kenobi, men han har spilt i mange andre filmer også.

Ewan McGregor er født 31. mars 1971, i Crieff i Skottland. Gjennombruddet fikk han med filmen Transpotting fra 1996, etter det har det bare gått opp og fram. Etter filmsuksesser som (nevnt over) Star Wars, Moulin Rouge, og Young Adam har han blitt et kjent navn både i innland og utland.
Nå er han også å bli sett i filmen Engler og Demoner, basert på den kjente romanen med samme navn, skrevet av Dan Brown.

Grunnen til at jeg liker skikkelig godt den sktoske skuespilleren er først og fremst på grunn av sitt talent. Innenfor skuespill har han bevist at han er utrolig fleksibel og kan takle mange forskjellige roller. Dessuten har han også en nydelig stemme som er veldig ulik mange andres. Det får man høre i filmen Moulin Rouge. Stemmen er utrolig fyldig og hver gang jeg hører ham synge merker jeg at jeg blir ordentlig glad inni meg, noe som er veldig skjeldent en sang gjør bare på grunn av stemme. Når jeg blir glad av en sang, blir jeg som oftest glad grunnet flere faktorer; stemmen, teksten, rytmen, melodien og gjerne også minnene som er forbundet med den. Uansett, hvis dere ikke har hørt Ewan McGregor synge, eller sett ham i det hele tatt, anbefales Moulin Rouge. Den er nydelig, og sanger som Come What May, One Day I'll Fly Away og Elephant Love Medley gir deg gåsehud! <3